Eller: Bare jeg får kose meg i bingen min, kan de andre gjøre hva de vil
En viss herr skipsreder og NHO-leder (med andre ord en av vårt samfunnns virkelige støtter), Jens Ulltveit-Moe fremstår på TV2-nyhetene i kveld som miljøets venn nummer en.
Samfunnstøtten har nå kommet til den erkjennelsen, etter selv nylig å ha investert tungt i produksjon av bio-drivstoff, at "ubehagelige tiltak dessverre må til om man skal kunne redde kloden". Ja visst.
Men få tiltak kan være mer ubehagelige enn dem Ulltveit-Moe, en mann som helt sikkert aldri har sultet en dag i hele sitt liv, foreskriver:
Som kjent kan man ikke både dyrke mat og biodrivstoff på samme jorde. Man må velge. For skipsrederens del er valget enkelt; bio-drivstoff må til om kloden skal ha noe håp om å bli reddet fra sin egen kvelende forsøpling. Ergo må maten vike. Dette fører da dessverre til, i følge Ulltveit-Moe til at noen må gå sultne til sengs.
Helt tilfeldigvis er disse "noen" verken Ulltveit-Moe selv eller noen av golf-kompisene hans. Langt derifra. Men derimot dem som allerede er fattige og utsultet. Det ufeilbarlige markedet må man jo for guds skyld aldri finne på å regulere. Og når markedet for regjere som markedet selv helst vil, er konsekvensen at en vare det er etterspørsel etter, i dette eksempelet maten, alltid går til den som kan betale (mest) for den.
At et alternativ for Ulltveit-Moe kan være å la egen bilen stå i garasjen omtrent halvparten av de gangene den ellers ville være (unødig) i bruk, og på den måten spare miljøet for ekstra belastninger og unødvendig forbruk av fossile drivstoffer, er jo en fullstendig latterlig tanke.
Hvordan skulle det ha tatt seg ut? Da ville jo ikke Ulltveit-Moe fått noe igjen for disse, akk så "miljøvennlige" investeringene sine.
Og hvordan skulle vel det ha tatt seg ut om journalisten fra TV2 virkelig hadde stilt Ulltveit-Moe akkurat det spørsmålet?
Det, kjære venner, vil vi aldri få svar på.....
En viss herr skipsreder og NHO-leder (med andre ord en av vårt samfunnns virkelige støtter), Jens Ulltveit-Moe fremstår på TV2-nyhetene i kveld som miljøets venn nummer en.
Samfunnstøtten har nå kommet til den erkjennelsen, etter selv nylig å ha investert tungt i produksjon av bio-drivstoff, at "ubehagelige tiltak dessverre må til om man skal kunne redde kloden". Ja visst.
Men få tiltak kan være mer ubehagelige enn dem Ulltveit-Moe, en mann som helt sikkert aldri har sultet en dag i hele sitt liv, foreskriver:
Som kjent kan man ikke både dyrke mat og biodrivstoff på samme jorde. Man må velge. For skipsrederens del er valget enkelt; bio-drivstoff må til om kloden skal ha noe håp om å bli reddet fra sin egen kvelende forsøpling. Ergo må maten vike. Dette fører da dessverre til, i følge Ulltveit-Moe til at noen må gå sultne til sengs.
Helt tilfeldigvis er disse "noen" verken Ulltveit-Moe selv eller noen av golf-kompisene hans. Langt derifra. Men derimot dem som allerede er fattige og utsultet. Det ufeilbarlige markedet må man jo for guds skyld aldri finne på å regulere. Og når markedet for regjere som markedet selv helst vil, er konsekvensen at en vare det er etterspørsel etter, i dette eksempelet maten, alltid går til den som kan betale (mest) for den.
At et alternativ for Ulltveit-Moe kan være å la egen bilen stå i garasjen omtrent halvparten av de gangene den ellers ville være (unødig) i bruk, og på den måten spare miljøet for ekstra belastninger og unødvendig forbruk av fossile drivstoffer, er jo en fullstendig latterlig tanke.
Hvordan skulle det ha tatt seg ut? Da ville jo ikke Ulltveit-Moe fått noe igjen for disse, akk så "miljøvennlige" investeringene sine.
Og hvordan skulle vel det ha tatt seg ut om journalisten fra TV2 virkelig hadde stilt Ulltveit-Moe akkurat det spørsmålet?
Det, kjære venner, vil vi aldri få svar på.....
1 kommentar:
Mener du virkelig at hedersmannen Ulltveit-Moe skal ta en skitten buss eller et stappfullt T-banetog der stanken av resignasjon, svette armhuler, billig parfyme og dårlig ånde fra Groruddalen river i nesen ?
Ærlig talt...
Legg inn en kommentar